EN ENGELSKMANN FØDT I NORGE

Da den 6 år gamle gutten Inge bestemte seg for å holde med Ipswich i FA-cupfinalen mot Arsenal i 1978 kjøpte hans fotballinteresserte pappa en Ipswich-vimpel til sønnen sin. Gutten var solgt. Men lite visste hans far at han hadde gitt gnist til en lidenskap som bare brant seg større og større og til slutt tok full fyr. For denne gutten begynte å reise veldig mye over til balløya for å se favorittlaget sitt. Og en dag rev han opp roten, og flyttet til Ipswich.

«INGE HAUG ER EN
ENGELSKMANN FØDT I NORGE»

Av Ole Bernt Krogstad

Når hadde du din første tur til Ipswich?

-Den første Ipswich-kampen jeg så live ble spilt 1.januar 1996. Ipswich slo Port Vale 5-1, og etter det har det blitt en god del flere.

Hvordan var det å reise over til England på 90-tallet?

-For det første så var det mye dyrere enn nå. Også var jeg jo ikke gamle gutten og hadde ikke økonomi til mer enn et par turer i sesongen. På den tiden sparte jeg opp penger og dro på turer opptil 2 uker hvor jeg da selvfølgelig var på det som var av Ipswich-kamper, men også på andre kamper. Jeg brukte å bestille reiser via Sport og Spesialreiser som tilrettela for at man fikk med seg flere fotballkamper. Men disse reisene kostet fort 15-20 000 kroner, for en uke.

Reiste du bare mer og mer?

-Nei. I 2000 ble jeg pappa og reiste ikke på noe annet enn noen av de kampene vi hadde i Europacupen de påfølgende 4 sesongene. Men så begynte jeg på igjen i 2005/06-sesongen. Da fikk vi også i gang fellesturene med supporterklubben, og jeg fikk meg et helt nytt nettverk. I tillegg kom jo internett for fullt, og alt ble mye lettere. Det å treffe andre norske Ipswich-fans hadde en viss positiv effekt på reisevirksomheten kan man si. Det ble mange turer med Lasse Lorentzen, Tom Morken og Geir I. Jacobsen. Jeg la opp alt av ferier og fritid i forhold til terminlisten.

Hvor ofte reiste du over da?

-Helt i starten var det vel en gang i måneden. Men fra 2008 begynte det for mitt vedkommende å ta litt av. Det ble turer nesten hver helg, og det selv om jeg hadde begynt å dømme innebandy på elitenivå i tillegg. Etter hvert betydde det ingenting om det var helg eller midtuken, jeg reiste over
får å se kamper med Ipswich. Jeg drev eget firma da, og det gjorde at jeg var fleksibel.

Så ved siden av familien drev du altså på med bare tre ting; jobb, Ipswich og innebandy? 

-Det er korrekt. Og forut for 2009/10-sesongen hadde jeg bestemt meg for å se samtlige Ipswich- kamper, inkludert treningskampene. Jeg var i rute til å klare det, men så var det en vulkan som heter Eyjafjallajökull på Island som ødela den planen. Askeskyen stanset jo all flytrafikk i store deler av Nord-Europa i mars 2010 og jeg ble smått desperat og kjørte til slutt bil fra Kongsvinger, via halve Europa, og til Ipswich og tilbake. Men situasjonen på Island vedvarte, og etter å ha funnet ut at hvis jeg kjørte uten stopp i 28 timer i strekk så ville jeg rekke 2.omgangen av kampen mot Swansea. Jeg begynte å ringe etter en å kjøre med som kunne ta over rattet innimellom, men ingen var gærne nok til å bli med. Så etter å ha vært 12 timer på jobb tok jeg bare ikke sjansen på å kjøre hele veien alene, og jeg fikk til slutt bare 42 av 46 kamper den sesongen, pluss alle treningskampene og cupkampene.

Var det da du bestemte du deg for å flytte til Ipswich?

-Vel, det hadde hangla ei stund på på privaten, av naturlige årsaker, for å si det sånn. Jeg var jo aldri hjemme. Jeg hadde jo tenkt å ta ett år i Suffolk, og vi hadde snakket om det hjemme også, at vi kom til å ende opp i Ipswich. Men for å gjøre en lang historie kort, så bestilte jeg til slutt en enveisbillett til Ipswich, alene.

De som kjenner deg vet at du etter hvert fant kjærligheten i Ipswich og har stiftet en familie der. Men har du også fått deg en stor vennekrets i Ipswich?

-Ja. Jeg er vel en ganske utadvendt og sosial person som ikke er så veldig vanskelig å bli kjent med, tror jeg. Jeg kjente flere folk lokalt i Ipswich før jeg flyttet. En av grunnene til at reisingen tok av såpass som den gjorde var at jeg traff den kjente lokale Town-supporteren Noddy på en pre-season tur i Nederland i 2006, sammen med Arnt Nodeland og Lasse Lorentzen. ordmenn møtes jo som oftest på Mannings, men etter hvert inviterte disse nye Ipswich-vennene oss inn på sine lokale puber. Engelskmennene er jo egentlig ganske konservative og reserverte, men vi ble tatt med inn i varmen. Vi ble akseptert og fikk ta del i lokal tilhørighet.

Hvordan føltes det?

-Det føltes godt. Jeg følte meg etter hvert mer hjemme i Ipswich enn jeg gjorde i Norge. Nå er det ingen som ser på meg som en nordmann i Ipswich lengre. Inge er Inge, liksom. Jeg har hørt de si at Inge Haug er en engelskmann født i Norge.

Hva tenker engelskmennene om oss nordmenn som reiser så ofte over til Ipswich?

-De synes det er fantastisk moro og setter veldig stor pris på det. De klarer nok ikke helt å sette seg inn i hvorfor vi gjør det.

Det klarer vi kanskje ikke selv heller?

-Nei, det er nok en stor dose galskap bak det hele. Om det er bra eller dårlig for oss får andre avgjøre. Du samler også på fotballbaner. Du har vært på 91 baner i det engelske ligasystemet og mangler nå bare en.

Hvilken bane er det og når skal du dit?

-Jeg mangler Spotland i Rochdale og reiser dit fredag den 25.mars. Jeg lovte ITSCON-venn Ray Slegg at det skulle bli den siste banen. Han er fra Rochdale, og vi reiser dit sammen for å se kampen mot Southend.

Har det å få 92 baner vært et viktig mål for deg?

-Tja. Når jeg begynte å reise over til England var det aldri noe mål i seg selv å få vært på flest mulig baner. Det bare ble sånn siden arrangøren alltid organiserte det slik at det ble en kamp hver dag. Det samme fortsatte med Tom, Lasse og Geir I. Plutselig hadde vi godt over 30 baner alle sammen, og da kom målsettingen om å få alle 92. Når jeg flyttet til Ipswich i 2010 hadde jeg 78 baner. De siste 14 kunne jeg tatt kjapt, men jeg hopper aldri over en Ipswich-kamp for å få meg en ny bane. Jeg foretrekker egentlig å se kamper enda lengre ned i ligasystemet, og totalt har jeg over 200 baner. TV 2 kommer forøvrig over i påsken og skal lage en reportasje om de 11 (tror jeg)
av oss nordmenn som har 92 baner. 2.påskedag reiser denne gjengen til Barnet siden et par av de mangler bare Crown Ground.

Er ikke du skap-supporter av nettopp Barnet?

-Jo, det var et hendig uhell at det ble Barnet. Det er ikke jeg som arrangerer det, og når jeg fikk telefon om at det ble Barnet mot Luton i påsken så passet det meg perfekt. Jeg skulle jo dit uansett.

Du bor jo i Ipswich, kjenner konstant på stemningen rundt fotballklubben, og følger nøye med. Hva synes du om årets sesong?

-Årets sesong ser ut til å gå den veien jeg spådde før sesongstart. Jeg tippet 10.plass. Andre var nok mere optimistisk. Realiteten er at klubbene i Championship kjemper om opprykk på forskjellige grunnlag og det handler nesten bare om økonomi. Et klassisk eksempel er den nylige kampen vi
hadde mot Hull. De har nettopp rykket ned fra Premier League, har Premier League-spillere, Premier League fallskjerm-penger og en innbytterbenk hvor samtlige spillere hadde gått rett inn i vår start-ellever. Fallskjerm-pengene fra Premier League kombinert med Financial Fair Play kommer til å ødelegge fullstendig for klubber som Ipswich. Rykker man ned til championship kan man jo drifte som en Premier League-klubb i tre år, og da blir det rett og slett feige lag.

Kan ikke FA sette en stopper for det, eller styre det mer?

-Dette er jo på en måte politisk. England har jo flere landslagsspillere i Championship enn i Premier League hvor mange utlendinger spiller. Klubbene i Premier League kjemper om å få kjøpt inn spillere fra hele verden til akademiene sine, og dette går jo utover lokale gutter som igjen ikke får spilletid. Det samme har på en måte begynt å gjelde i et knalltøft Championship, spesielt for oss siden vi som jeg sa konkurrerer på forskjellige grunnlag. Isteden for å teste unge spillere leier vi inn hardbarkede proffer som er over 30 år. Men det er jo supporterne som egentlig vil alt dette. Sky Sports kommer bare med et tilbud FA ikke kan si nei til og så kjøper supporterne pakken Sky Sports selger videre. Så lenge vi supporterne betaler for dette så vil bare pengebruken i fotballen øke. Jeg er tilhenger av den lønns- og budsjettpolitikken de har i amerikansk fotball hvor klubbene konkurrerer på noenlunde likt grunnlag. De burde prøvd noe lignende i engelsk fotball. Noe må iallfall gjøres.

Hva med Ipswich oppe i all fallskjerm-pengene som finnes i Championship?

-Jeg håper på en måte at Ipswich hadde måttet startet på nytt. Kanskje rykket ned i League One hvor de hadde blitt tvunget til å tenke nytt. Det er jo nesten ingen som er enige med meg selvfølgelig, og jeg ønsker egentlig ikke at vi skal rykke ned. Vi har jo et bra akademi, og det ser jo alle som jobber i klubben også. Men i konkurransen mot pengeklubbene i Championship vegrer man seg for å bruke dem og ingenting ved satsingen på akademiet vil endre seg slik det er nå. Man bruker dem ikke i cupene en gang. Der slenger man innpå reserver som ikke får spille på A-laget en gang, og ved skader leier man heller inn 34-åringer isteden for å bruke de samme
reservene. Ved et nedrykk blir man tvunget til å gi spillere fra akademiet spilletid oftere, og å bygge seg opp igjen. Det er selvfølgelig en viss fare for å aldri komme opp igjen, men det det har jo virket for mange andre klubber.

Det skal vel godt gjøres at vi rykker ned med Mick McCarthy?

-Ja, det skjer ikke. Han er flink nok til å unngå det. Men noe må skje. For hvis vi fortsetter slik i noen sesonger til er jeg redd for at sesongkort-salget stuper og inntektene vil synke. Det kan bli en ond spiral for klubben både økonomisk og sportslig hvor kanskje noe godt kan komme ut av at vi må omgruppere i League One.

Er Ipswich på vei inn i et veiskille til sommeren?

-Jeg håper det. En større investering må kanskje til, men det ser ikke veldig sannsynlig ut akkurat.

Related Post

blog-grid

DA IPSWICH KNUSTE SKEID

blog-grid

Luke fornøyd med debuten