KEVIN BEATTIE

Han spilte på det engelske landslaget og ble sett på som ett av de største talentene i hele verden. Så kom skadene. Karrieren ble avsluttet i Norge; i Kongsberg, Nybergsund og Engerdal. Søndag 16.september døde Kevin Beattie, kun 64 år, hjemme i Ipswich. Mange av oss har møtt denne utrolig vennlige og blide mannen mange ganger. Kevin Beattie tok seg alltid tid til fansen, alltid.

I denne artikkelen skal vi ta for oss minnene som fortsatt lever i Kongsberg, Trysil og Engerdal.

 

Ole Bernt Krogstad

 

Overgangen til Kongsberg

– Jeg husker mitt første møte med Kevin Beattie. Det var på Grand Hotel Kongsberg da han dro opp gullmedaljen fra FA-cupen fra lomma.

I 1987 akslet han KIF-trøya og det er keeper Terje L. Jenssen minnes godt sitt første møte med engelskmannen som Bryan King og styret i Kongsberg IF hadde hentet til spill i den norske 4. divisjonen.

Ja, ikke bare Beattie, men også to andre spillere fra Ipswich, Phil Gordon og Danny Olsson kom fra England for å aksle den røde drakta.

En kjempekarriere

Beattie var sett på som en spiller i verdensklasse, men kneskader gjorde at han måtte gi opp karrieren på allerede som 28-åring. Han spilte like mange A-kamper frem til han var 19 år som han etterpå gjorde frem til han la opp.

Han spilte 228 ligakamper for Ipswich Town, som da var ett av verdens beste fotballag. Han hadde vunnet FA-cupfinalen mot Arsenal i 1978 og var også en av heltene da Ipswich vant den europeiske UEFA-cupen i 1981 selv om han ikke spilte selve finalen. Han forlot Ipswich skadet i 1981 og fikk 4 kamper for Colchester, 4 kamper for Middlesbrough og 1 kamp for Barnet før det ble non-league og den overraskende overgangen til Norge.

Sir Bobby Robson, som var Ipswich-manager og senere landslagstrener, karakteriserte Beattie som sin generasjons beste spiller og en av de tre beste spillerne han noensinne hadde hatt æren av å trene. Ikke dårlige skussmål fra en fotballhistoriens mest suksessrike trenere.

 

– En herlig fyr

– Jeg husker som sagt godt mitt første møte med Beattie på Grand Hotel, forteller Terje Jenssen.

Det var klart at det var veldig stort for Jenssen og de andre KIF-guttene å ha en slik storspiller på laget.

– Du kan si hva du vil, men jeg har alltid ment at laget fra den gang var det beste Kongsberg IF noensinne har hatt, sier Jenssen.

Jenssen forteller at Beattie også var en glad fyr, som var hyggelig med alle han møtte og ikke gikk av veien for en fest.

– Jeg husker at det tok veldig lang tid før han og de to andre engelskmennene ble spilleklare. Beattie hadde gjort det bra i treningskampene for oss og Strømsgodset ville ha tak i ham, men det ble ikke noe av det.

– Da han endelig ble spilleklar var det langt ut i sesongen og Ready hadde skaffet seg et forsprang som vi ikke klarte å hente inn. Beattie ble utrolig nok likevel toppscorer, var ualminnelig sterk i lufta og hadde en helt fantastisk pasningsfot, minnes Jenssen.

Skapte overskrifter i Trysil

– Den mest meriterte spilleren som noen gang har akslet Nybergsund-trøya, men også den mest skadete spilleren vi har hatt, sier Sundet-legenden Svein Skarpmo.

Det skapte selvfølgelig overskrifter da Kevin Beattie kom til Trysil og signerte for Nybergsund foran sesongen 1988. Beattie hadde jo også vært i Kongsberg sesongen før og hadde i løpet av bare en håndfull kamper blitt toppscorer der.

– Vi var i manko på spillere. Gjennom bekjentskap kom Beattie hit, opplyser Svein Skarpmo.

Kevin Beattie var for lengst på hell som spiller. Nå var engelskmannen mest ute på eventyr og opplevelser.

Bak seg hadde Beattie en karriere som lovet det aller beste, ja helt i verdenstoppen, Men kneskader gjorde at han måtte gi opp toppkarrieren allerede som 28-åring. Kevin Beattie fikk også ni kamper og et mål på det engelske landslaget som venstre back. I tillegg ble han kåret som den første PFA Young Player of the year i 1974 i England – en rekke storspillere har senere fått den gjeve prisen.

Ble kalt et monster

Beattie ble sett på som den nye Bobby Moore, og skulle ta over landslagsplassen til den legendariske landslagskapteinen som førte England til VM-gull på hjemmebane i 1966. Lagkameratene kalte ham et monster for hans ekstreme kraft, fart, spenst og stopperferdigheter. Det ble sagt at Beattie hoppet så høyt på Portman Road at han kunne si hva klokka på Rådhuset viste.

– Vi så dessverre ikke så mye av de ekstreme ferdighetene når han kom til Nybergsund i 2. divisjon. Men Kevin var en veldig fin og sosial fyr. Han gled godt inn i miljøet vårt – selv om han bare ble i Sundet i fire-fem måneder, minnes Svein Skarpmo.

– Hvordan kom Kevin Beattie til Nybergsund?

– Ganske tilfeldig. Gerhard Brodtkorp var venn med Beattie. Han solgte Patrick-fotballstøvler og Amicoline-idrettsutstyr. Brodtkorp hadde et lite utsalg i Trysil sentrum. Han kjente igjen Magne Faldmo i Nybergsund bensin og service. Faldmo var dypt engasjert i fotballen. Vi trengte spillere – og Kevin Beattie var interessert. Vi gamblet på at helsa skulle holde. Det gjorde den dessverre ikke. Ja, omtrent slik gikk det til. Han var ingen dyr spiller for oss, smiler Svein Skarpmo.

Halvskral hele tiden

Nybergsund-trener på den tiden, Håkon Otto Solberg fra Heradsbygd i Elverum, fikk liten nytte av den tidligere engelske storspilleren.

– Beattie var halvskral hele tiden. Knærne hadde sviktet, og helsa var dårlig. Han slet med forkjølelse og bronkitt neste hele tiden. Men innimellom kunne du se glimt av gammel storhet. Han var fremdeles voldsomt sterk på hodet, men kondisjonen var borte. Beattie ble ingen suksess, konstaterer Solberg på telefonen fra Syden.

Beattie var med på treningsleir til Tyskland, men brukte mesteparten av tiden til å pleie bronkitt.

– Men han var en omgjengelig og fin fyr, helt uten nykker. Når han først kom på trening var han til stede, opplyser Håkon Otto Solberg.

Kraftstopper: Kevin Beattie under trening på Wembley før en landskamp, 14. april 1975. Foto: Dennis Oulds/Central Press/Hulton Archive/Getty Images

Prøvespill i Ipswich

Ola Brenden husker også Kevin Beattie godt.

– Han jobbet med Patrick-sko og idrettsprodukter fra Trysil og hadde også arbeid på Trysil gjestegård.

– Beattie var en meget raus mann i baren. Det var alltid god stemning rundt ham.

Ole Brenden som da var ung og lovende, minnes også at Kevin Beattie ville ordne prøvespill for ham i Ipswich.

– I dag angrer jeg selvfølgelig på at jeg ikke dro. I stedet ble det Vålerenga, HamKam og hjem til Sundet. Jeg var en heimekjær trysling, innrømmer Brenden.

Brenden husker godt hvor tydelig Beattie kunne være på trening. Engelske gloser og kraftuttrykk ble spredd rundt.

– Vi måtte vise oss fram, smiler Brenden.

Men korte Sundet-karrieren endte etter noen få måneder med et par treningskamper og fire offisielle A-kamper.

Gjermunnd «Ingo» Ingolfsland gir Kevin Beattie en custom made ITSCON-caps.

 

Byttehandel med Jon Nygård

Deretter ble Kevin Beattie overført til Engerdal Sportsklubb i bytte med Jon Nygård som gikk motsatt vei. Engerdal spilte da i femte divisjon.

– Gerhard Brodtkorp bodde i kjelleren hjemme hos meg i Hylleråsen. Han trente både herre- og damelaget i Engerdal ved siden av å drive sportsagenturet sitt. Det ble selvsagt mye snakk om Beatties overgang til Engerdal, sier Lund – som da var trener for Nordre Trysil.

Jon Bakken var på den tiden leder i fotballgruppa i Engerdal og beskriver Beattie som en tvers igjennom kjernekar.

– Beattie var spillende hjelpetrener, men hadde så mye fysiske plager at det ble med noen få A-kamper. På trening kunne du se langpasninger som aldri før eller siden har blitt slått i Østerdalen. Det var noe annet enn de retningsløse polpasningene våre, smiler Bakken.

Kevin Beattie i munter passiar med formannen i ITSCON.

Tok med engerdøler til England

Han minnes også at Kevin Beattie inviterte med seg engerdalspillere over til England på kamp.

– Fire-fem hadde råd til å bli med. De stortrivdes. Vi glemmer aldri Kevin Beattie i klubben vår selv om han ble bare i noen måneder.

Kevin Beattie flyttet etter hvert hjem til Ipswich. Han jobbet blant annet for BBC Radio Suffolk. Flere norske supportere møtte Kevin på sine turer til Ipswich og han pratet fremdeles litt norsk og ville alltid snakke om Engerdal og tiden i Norge.

Søndag morgen den 16.september ble han funnet død i sitt eget hjem etter hjertestans.

Medier verden over hadde dagene etter dødsfallet store omtaler om det enorme fotballtalentet som dessverre fikk karrieren ødelagt av kneskader. I selve Ipswich er mange helt utrøstelige og savnet etter Kevin Beattie er stort.

Takk til Rune Hagen i Østlendingen og Ole Johan Hostvedt i Laagendalsposten.

Related Post

blog-grid

DA IPSWICH KNUSTE SKEID

blog-grid

2016 – KAVALKADE

blog-grid

Tilbakeblikk:- Charlton away