Historiske Ipswich

Skrevet av Rune

I disse stille tider har jeg blitt fristet til å finne ut noe mer om den vakre byen det fantastiske laget vårt kommer fra. For mange er dette muligens barnelærdom, personlig oppdaget jeg å lære mye av denne raskegjennomlesningen om byen vår. Følgende er en gjennomgang av det jeg ved bruk av enkle og lett tilgjengelige kilder har funnet ut om byen. Disse kildene er blitt brukt svært ukritisk, og min gamle professor i Historisk / Komparativmetode ville nok ha revet seg i håret hvis han hadde lest dette. Det tas selvfølgelig forbehold om riktigheten i årstall og den øvrige fremstillingen.

I de riktig gamledagene.

Det antas at byen vår under den delen av istiden som heter den eemianske perioden var dekket av det som i naturgeografiske former heter “The Ipswichian interglacial” Allerede her var Ipswich dominerende i europa, da denne perioden kjennetegnes av tre store isbreer: ”The Ipswichian interglacial”og ”The Rüss Würm interglacial” i europa og ”The Sangamon interglaciar” i nordamerika. Denne delen av istiden tidfestes til å ligge ca 120.000 år tilbake i tid.

Mens man i Colchester argumenterer med at de er englands første registrerte by, at det her er registrert de eldste bosettingene som kan minne om en by eller et slags sentrum, ønsker vi som har et forhold til ipswich å hevde at vi er den eldste byen i den forstand at det har vært by-aktivitet der hele tiden siden den ble grunnlagt. Og kontinuitet er jo viktig og er noe som har kjennetegnet klubben med de vakre, blå draktene.

Navnet Ipswich

Om hvordan byen har fått sitt navn hersker det to teorier. Den ene er at det er en avlegning fra Gippa’s wic. Wic er en gammel betydning av havn. Gippa’s kommer her fra ’River Gipping’ som er hovedelven som ’RiverOrwell’, som jo renner gjennom ipswich, renner ut fra. Den andre teorien om navnets opprinnelse er at byen opprinnelig het Gip’s wic. Her har ’Gip’ betydningen hjørne, og kan symboliserehjørnet av elven Orwell. Uansett hvordan byen har fått det navnet den har fått, antas det i alle fall at den ble grunnlagt som et lite handelssentrum på begynnelsen av 600-tallet.

Byen lå under Kongedømmet East Anglia og ble grunnlagt og styrt av den eneveldige herskeren Kong Rædwald! Det antas at den historiske severdigheten Sutton Hoo, som kanskje mange har besøkt i forbindelse med fotballturer, er graven til den fryktede Kong Rædwald. Anyhow: Byen lå bra plassert i forhold til handel, spesielt mot skandinavia og fastlands-europa. Ipswich ble en viktig havn for eksport av ull til fastlands-europa, samtidig som det var en viktig havn for import av deler til vindmøller, slik som store og runde steiner for å knuse hvete. Ipswich var også en viktig by på handelsruten mellom York og London..

Nederlandske immigranter

På 700-tallet kom de første immigrantene til byen, da en gjeng med keramikere og pottemakere slo seg ned ved Orwell’s bredder. Disse var frisere fra Holland, så allerede på 700-tallet var det attraktivt for hollendere å bosette seg i Ipswich. Disse frisiske keramikerne grunnla de første, store keramikk- og pottemakerverksteder i England, og denne industrien fantes bare i Ipswich i ca 200 år. Dette bidro til god handel og at byen fikk gode vekstvilkår. Det antas at den delen som vi i dag kjenner som ”buttermarket” første gang ble utbygd i denne perioden. Deler av brolegningen vi ser igjen i dette området i dag, antas å være fra den tiden.

Vikingtid og middelalder

Den fine plasseringen som handelsby indikerer jo at man ligger brukbart til for angrepslystne hærer også. At man befinner seg i en noe klein situasjon hvis man står ”lagleg til for hugg” som jo er et velkjent fenomen oss som hadde Gunnlaug Ormstunge på pensumlista på videregående skole. Sårbare som byen var, ble den inntatt av vikinger, danske sådanne, i 869. Byen var en viking-provins frem til 917. da den igjen kom under engelsk styre. Det antas at det meste av festninger og tårn som vi kan se rester av i byen i dager bygget av vikingene. Etter at byen ble gjenerobret av engelskmennene fikk de etterhvert ansvaret for å administrere en mint. Ipswich var således en viktig del i den
britiske pengepolitikken rundt år 1000.

Da franskmennene invaderte england i 1066 antas det at byen hadde en befolkning på rundt 2000. Etter våre begreper kan jo dette virke å være lite, men i datidens england var det en middels stor by. Frem motmiddelalderens 1300-tall antas det at befolkningen steg til ca 3000, ingen befolkningseksplosjon med andre ord. Hovedinntektene til byen var i denne perioden handel med tøy til kontinentet. I år 1200 ble byen gitt sitt første ”charter”. Dette var et slags lov-dokument som skulle gi innbyggerne visse rettigheter. Etter dette ble det også opprettet egne rettshus, slik at man hadde (svært begrensede) muligheter til å få prøvd en eventuell sak for denne. Men tiden var, som ellers i europapreget av mørkemenn og dype religiøse tanker, så det var nok ikke den samme stemningen i området rundt mannings som vi
kan se i dag.

Denne tiden ble dominert av religiøse institusjoner. Alle med sine egne bygninger. Det var to augustinske klostre, St. Peter og St. Paul, satt Det hellige tre-enighets-klosteret. I løpet av 1200-tallet kom det også forskjellige munke-ordener som tok sete i byen, 3 stykker, for å være korrekt. Dette var fransiskaner-ordenen, dominikaner-ordenen og karmeliter-ordenen. Disse munkene opererte annerledes enn munkene i de tradisjonelle klostrene, ved at de ikke trakk seg tilbake fra verden, men heller gikk ute i gatene for å preke og frelse folk. ”Our Lady of Ipswich” var en berømt statue på denne tiden. En hyllest til Jomfru Maria, og gjenstand for mange pilegrimer på reise, deriblant Henrik VIII og Katharina av Aragon. Etter reformasjonen skal denne statuen visstnok ha blitt fraktet til London og brent. Heller ikke Ipswich slapp unna spedalskhet og pest i løpet av middelalderen og de første sykehus så dagens lys på slutten av 1100-tallet.

I tiden rundt reformasjonen ble ni mennesker bundet fast til en stolpe og påtent på grunn av deres protestantiske tro. Dette etter ordre fra Dronning Mary I, også kjent som Bloody Mary. Disse er senere kjent som ”The Martyrs of Ipswich” og går du en tur i Christchurch Park, kan du i dag se et monument over disse. På starten av 1600-tallet startet emigrasjonen til det forjettede land, og Ipswich var en av byene som ble den siste mange briter så i sitt liv før de tok båten over. Mange av de som forlot england via Ipswichbosatte seg i New England og Massachusetts. Broren til Samuel Ward, som administrerte mye av emigrasjonen, Nathanial Ward ble den første minister av Ipswich, Massachusetts.

På det merkantile plan var det fortsatt mye ull det gikk i. Men på 1600-tallet ble det en nedgang i handelen med ull, og byen måtte finneandre inntektskilder. Seilmaking ble nå en stor industri i Ipswich og var en stor industri med en viss nedgang mot slutten av 1600-tallet. Samtidig ble det startet båtbygging, og denne industrien holdt seg godt. Da man valgte / måtte produsere andre ting enn bare ull, trengte man også tilgang på andre råvarer. Dette medførte at importen fra kontinentet, skandinavia og også baltikum etterhvert inneholdt varer som tømmer, jern og hamp for å lage tau. Når man etter hvert fikk god greie på å bygge solide båter, åpnet det seg andre og mer effektive handelsruter. Ipswich ble nå havn for flere viktige varer som skulle til London, bl. Annet kull fra Newcastle. Frem mot et pestutbrudd i 1665 regner man med at folketallet har nådd 7500. Dette ble satt noe tilbake av pesten, men det antas at bortfallet ikke ble for stort. Men også i vår by, må vi regne med at veksten har blitt noe forsinket på grunn av pest og emigrasjon til Amerika. Mor slutten av 1600-tallet får byen besøk av en kvinne ved navn Celia Finnes. Hun er omreisende og skrivende og kan fortelle at Ipswich er veldig ren, og en mye større by en Colchester. Gatene er brede og fine bestående av små brostein. At hun også kommenterte mangelen på manufaktural industri er ikke så viktig.

Mot moderne tider

Den første avisen så dagens lys i Ipswich i 1720, og det første teateret ble ferdigstilt i 1736. Når parlamentet i 1797 satte ned en gruppe menn som kan oversettes til fortausk-kommisjonærene hadde folketallet nådd 11000. Disse kommisjonærene hadde ansvar for å holde veiene rene og pene. På 1800 tallet begynte byen å vokse i takt med den industrielle revolusjon. Fra11000 ved århundreskiftet, regner man med at folketallet hadde tredoblet seg i 1850 og nådd 66000 når man skrev 1900.

Ipswich ble i løpet av 1800-tallet et industrielt senter. Hovedindustrien var maskinelt utstyr til bruk i landbruket samt deler til jernbaneindustrien. Blant annen industri i byen rundt århundreskiftet, finner vi bryggerivirksomhet, hvor Cobbold sikkert er et kjentnavn for mange, tilvirking av sement og fliser, tobakksindustri og trykkerivirksomhet. I 1812 ble ”The Corn Exchange” bygget. Ipswich fikk gatebelysning i 1812 og den første politistyrken så dagens lys i 1836. Offentlig kommunikasjon så man fra 1880, da i form av vogner som ble trukket av hester.

Selv om Ipswich ligger litt utsatt til mot kysten mot kontinental-Europa, slapp byen billig unna angrep i løpet av de to verdenskrigene vi hadde på 1900-tallet. Byen ble raidet av såkalte zeppeliner(en slags luftskip) to ganger i løpet av 1 verdenskrig. Det første raidet i 1915 gjorde absolutt ingen skade, det andre raidet i 1916 tok livet av en mann. Byen begynte tidlig med å begrense slumområder, og har på grunn av sin middels størrelse ikke hatt de helt store utfordringer i forhold til slum og store sosiale problemer. Innbyggertallet i Ipswich antas å ha vært på sitt høyeste på1970-tallet, da det var i overkant av 123 000 innbyggere i byen. I dag bor det ca 117 000 mennesker i Ipswich. Byen kan i dag skryte av, i tillegg til å ha et av verdens mest sjarmerende fotball-lag, av å ha mottatt prisen som den reneste byen i England i 2007, samt å være hovedsete for University Campus Suffolk, som i løpet av en periode på rundt 10 år vil kunne gi studenter universitetsutdanning fra Suffolk.

Personligheter

Av kjente personer med sterk tilknytning til Ipswich, er det faktisk noen foruten alle fotballspillerne som det er verdt å nevne.

Maleren Thomas Gainsborough er kan hende kjent for noen. Han ble blant annet brukt som portrettmaler av den kongelige familien i en periode på 1700-tallet. Han bodde i Ipswich da han malte sitt mest kjente maleri, som faktisk heter ”The Blue Boy”! Hørt på maken?

Forfatteren Charles Dickens bodde i Ipswich i perioder. Han bodde da på et hotell som åpnet første gang i 1518, da kjent som The Tavern. Nå i dag er dette det samme hotellet vi kjenner som The Great White Horse, som i dag har blitt en Starbuckscafe.

Lord Nelson flyttet til Ipswich sammen med sin kone i 1797. Han ble i 1800 utnevnt til ”High Steward” av Ipswich. Lord Nelson er mest kjent for å ha vært admiral og for å ha mistet livet i slaget ved Trafalgar.

Hvis noen har hørt om et skuespill som heter ”The Canterbury Tales” så er dette en satire over handelsmenn fra Ipswich, skrevet av Geoffrey Chaucer på 1600-tallet.

Leave us a reply

You must be logged in to post a comment.